Tilbake

Ta korset opp!
Av Th. Bræck

Les: Mt. 16, 24 – 27

Den som vil følge etter Ham, må fornekte seg selv; - den som vil herliggjøres med Ham, må også lide med Ham.

Hele Jesu liv, fra den stund Han tok tjenerskikkelsen på, inntil Han bøyde sitt hode i døden, var et liv i forsakelse. I lydighet mot Faderen nektet Han seg alle livets nytelser, i fornektelse av seg selv var Han et fattig og forfulgt barn, en ringeaktet nasareer, ja, manglet endatil det som Han kunne helle sitt hode til; - skjønt Han hadde all makt i himmel og på jord, nektet Han seg likevel i hungerens kvalfulle stund det brød som Han lett hadde kunnet frembringe endatil av steinen ved sin fot, fordi Han lydig ventet på Faderens time, og Ordet fra Guds munn var uendelig mer viktig for Ham enn den jordiske næring.
”Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet;” – han ga avkall på timelig ære, og nektet den undersyke slekt det forlangte tegn fra himmelen. ”Han trådte pressekaret,” og i arbeidet for å frelse oss nektet Han seg ofte den nødvendige hvile. Han fornektet seg selv, da Han ropte i dødsangstens reddsomme kamp: ”Ikke som jeg vil, men som du vil.”
Han ga, for å frelse oss fra døden, villig avkall på sitt liv, da dødens fyrste strakte sin hånd ut etter Ham. Og vil du frelse din sjel, må du følge den Herre Jesus i forsakelse og selvfornektelse.
Når den trossige egenvilje forførerisk avmaler for hjertet, hvor søtt den kjødelige frihet smaker, og hvor lystelig det vil være å kunne leve som man lyster, så tenk på, at hver den som gjør synd er syndens trell, og se hen til Ham som for å frelse oss fornektet sin egen vilje, og følg Ham som kan gjøre deg i sannhet fri.
- Når de onde begjæringer stiger opp i dit fordervede hjerte, og den kjødelige lyst avmaler sanselighetens rus som en gledens stund for deg, - følg da den Herre Jesus i å kjempe mot deg selv, og i Hans kraft skal du seire.
Når vredens og hevnens tanker sniker seg inn i din sjel, hisser dine ord og vil løfte din hånd mot din bror, - se hen til Ham som tålmodig led urett og ba for sine fiender: ”Far, forlat dem!”
Når ditt hjerte higer etter slett vinning eller attrår forfengelig ære, og verdens gud lover deg alt for et fotefall, - kjemp mot din lyst og si som den Herre Jesus i fristelsens stund: ”Vik bak meg, Satan!”
Når tvil legger seg inn i din sel, tvil om Guds ord, om Guds gjerninger, når Hans styrelse synes deg uforklarlig og Hans veier dunkle, - kjemp mot deg selv og din tvil, gi slipp på din egen såkalte visdom, la falle alle selvlagde planer, og si med frelseren, selv om håpet synes å være forbi og døden truer: ”Far, som du vil! – jeg overgir meg i dine hender,” og i denne tillit skal du seire; - du skal se, at Herrens ord er sannhet og Hans veier kjærlighet.
- Ja vil du frelse din sjel, så fornekt deg selv; - men hertil kommer, at du etter vår tekst må ta ditt kors opp.
Vel er det smertens kors i selvforsakelsens kamp, lidelsens kors i den villige selvhengivelse, men hertil kommer oftest ytre kamper og trengsler, den forakt, det hat som Herren tillater, at Hans troende utsettes for, de prøvelser og anfektelser, Han til deres tros styrkelse sender dem. Ta derfor ditt kors og følg etter Jesus; - ditt kors, ikke hvilket som helst, ikke de selvlagde trengslers, de selvoppfunne piners kors, men det som Herren anviser deg. Vær viss på å finne kors på din livsvei, om det er Herrens stier du går på; - gjør du alvor av å å fornekte deg selv for å leve et lydighetens og troens liv med Herren, så vil det føre deg inn i kamp og trengsler. Det barn som i kjærlighet til sin himmelske Far lyder sine foreldre, vil nok få erfare spott av den støyende skare som vil råde seg selv, og bli tilføyd fortred, fordi det ikke vil ta del i deres dårlige ferd. Den unge som ved Guds nåde vil føre sitt liv i Herrens frykt, vender nettopp ved det den lettsindige ungdoms spott imot seg; - følger han ikke dens oppmuntring, trosser han dens trusler, så vil han som oftest finne, at fortred og ergrelse er lønnen som han får, baktalelse og løgn er spyd som vendes mot ham. Den husfar og husmor som i kjærlighet til Herren inderlig vil, at deres hus skal være gudsfryktens bolig, og derfor bestreber seg for, at kristelig orden og tukt skal være rådende der inne, får snart erfare, hvordan mange slags fortred og vanskeligheter nettopp av den grunn beredes for dem av de husfolk og naboer som er fremmede for livet i Gud. En troende arbeider som følgelig vil tjene Herren, og som derfor skyr det onde, og ikke vil f.eks. arbeide på hviledagen, ikke si usannhet, vil ofte finne at lønnen for det er ugunst og tilsidesettelse, og har han så en flokk å forsørge, kan disse tap bli tunge nok. Den troende som i Herrens frykt og i kjærlighet til andre vil fly all smiger, vil tale med sin neste om livet i Gud, tale en feilende broder til rette, overbevise den villfarende og trøste den bedrøvede, må være forberedt på å av den grunn bli ansett for hovmodig og dømmesyk, ja å bli møtt med spott og krenket ved baktalelse. Et Guds barns alvor holdes som oftest av verden for stolthet, hans gudsfrykt for hykleri.

- Til disse og lignende trengsler kommer for en Kristi etterfølger også den, at han i levende erkjennelse av sin syndeskyld føler nødens og trengselens kors så mye tyngre, som han i hver nød og gjenvordighet som møter ham, ser en straff over sin synd, en hjemsøkelse, fordi han ikke har vært nidkjær nok i sin Herres gjerning.
Men nettopp derfor føler han også en levende trang til i sin trengsel å søke frelseren og følge Ham, som igjennom smerte og kors gikk til liv og herlighet hos Faderen, for å få del i Hans lidelses og døds kraft og vinne seier ved Ham som elsket oss.

Vil du, venn, frelse din sjel, så ta ditt kors opp og følg den Herre Jesus!
Se, Han det friske, grønne tre er blitt kastet i trengselens ildovn, hva fortjener så ikke vi som kun duger til å brennes? Se alle Guds barn på korsets stier! Se hvordan Jesu disipler lider for Jesu skyld! De fleste av apostlene lider martyrdøden, Stefanus steines, de første menigheter forfølges, ja alle som setter lydighet mot Herren over alt annet, erfarer, at ”Midt igjennom nød og fare Veien går til Paradis. Å du Lammets brudeskare, Du må gjennom torneris.”
Synes denne betingelse for svær for deg?  Han krever ikke bare, at du skal bøye din vilje under Hans, at du helt og holdent skal oppgi deg selv og kjempe mot ditt hjertes naturlige tilbøyelighet og lyst, men du skal villig gi slipp på alt som er deg kjært, for Jesu navns skyld ta korsets byrder, stige ned i smertens dyp, hvor det ofte ikke er et lysglimt å se.
Men Han har også trøsteordet til deg: ”Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det,” og alle Hans lidende, kjempende barn har erfart, at det var sannhet. Han var med dem i trengselen, styrket dem i tålmodighet, fylte hjertet med den fred som erstatter alle savn, senket den nådens rikdom i sjelen som overgår alle tap. For det liv du i selvfornektelse og troens lydighet gir, skjenker Han deg det åndelige livs usigelige fred og glede, og skal engang, når prøvens tid er til ende og evighetens år opprinner, når Han kommer i sin Fars herlighet og med sine engler, gi deg sin rike lønn for lydighetens gjerning og lidelsens verk, skjenke deg av nåde det evige liv.

Herre, vår Gud, du som elsket oss og ga din egen Sønn under korset for å frelse våre sjeler, vi ber deg: - gi oss din trofaste Hellige Ånd, gi oss nytt liv og styrk oss til en hellig vandring i et rent og hellig liv; - la det være vår daglige bønn å få del i den frelse som er vunnet for oss, og hjelp oss til å etterfølge din Sønn i ydmykhet og selvfornektelse, i lydighet og tålmodighet, så du engang kan få åpenbare over oss den herlighet som du ved din Sønn, vår Herre Jesus Kristus, har beredt for dine barn. Amen.