Tilbake

Saktmodig er Han!
Av Ole B. Asperheim

Saktmodig kommer Han!
Han kommer da til oss i det nye år, som Han inntil denne dag er kommet til oss; ikke søker Hans øye det som er stort og herlig, for saktmodig kommer Han, og søker dem som er i det lave, - Han kommer for å oppreise den elendige av støvet, for å lege den som har en sønderbrutt ånd, for å trøste den bedrøvede, for å gi den trette kraft og styrke til den som ingen krefter har; Han kommer for å åpne de blindes øyne, føre den bundne ut av fengslet, dem som sitter i mørke ut av fangehuset, for å hjelpe den som er i nød, Han kommer for å gjøre dette år til nådens år for oss.
Også i dette år som vi nå treder inn i, vil Han gi oss livets brød og livets vann i sitt ord og i sine sakramenter, også i dette år vil Han holde kilden mot synd og urenhet åpen for oss.
Det er usigelig godt for oss, venner, at Han kommer slik og ikke annerledes, at Han som er kongenes konge og herrenes herre, at Han som englene og maktene er underlagt, kommer saktmodig til oss, kommer med blikket i nåde senket ned på oss, fordi Han har vilje til å hjelpe oss.
Vi trenger så snart Hans hjelp også i det kommende år, trenger den også, når vi ikke ser vår trang.
Noen av oss ville vel, om vi hadde syn for våre synder, bøye våre hoder mot jorden for Herrens ansikt, i skam, - ikke bare fordi vi har overtrådt Hans bud, de store som de små, noen av oss vel endatil på en etter menneskelig dom vanærende måte, vi ville stå for Herren som Hans nådes foraktere, som ikke har latt Ordet tukte oss for våre synder, ikke latt det lokke oss, når det lød til oss som forsoningens og fredens ord.
Om disse av oss fikk se, at hele deres liv har vært en fortsatt synd mot loven og mot evangeliet, om de så videre fikk se, at de er under vreden, og at dommens sverd henger over deres hoder, bare holdt fast ved livets tynne tråd, da skulle de straks på denne kirkeårets første dag se seg om etter hjelp og erfare, hvor liflig det er at Jesus på nytt kommer til oss som nådens saktmodige konge med syndenes forlatelse, fred med Gud, grunnet i forsoningens blod og det evige livs håp.
Og hadde de først fått smake, hvor god Herren er, da skulle de begjære å få mer; daglig tuktet av sannhetens Ånd, skulle de daglig av den samme Ånd ledes til nådestolen i Kristi blod, - der skulle de alltid søke og alltid finne den fred som overgår all forstand, den trøst som husvaler sjelen, når den er fortvilelsen nær. Og da skulle dette år bli dem et velsignet år, et nådens år for Herrens ansikt.

Som nådens milde, saktmodige konge kommer Herren i dette år også til dem av oss, som allerede har fått se Ham i Åndens forklarelse som vår konge og frelser, og vi vil alle være enige om, at dette er godt for oss.
Vi vil komme til å synde dette år, og er Guds Ånd i våre hjerter, vil Han lære oss å angre og bedrøves over våre synder. Men i denne bedrøvelse trenger vi trøst, og ikke i noen annen, ikke i noe annet er det trøst å finne for det hjerte som er sykt av synden, enn i Jesus Kristus, som en gang i helligdommen der oppe har funnet en evig forløsning for oss.
Kjære sjel, glem ikke dette, at den Herre Jesus i det nye år kommer til deg for å meddele deg nåde for nåde, for å gi deg frimodighet i din banghet, trøste deg i din sorg og styrke deg i din svakhet. Og dette siste trenger vi til så godt som til all annen Guds nåde.
Har våre hjerter, knuste av lovens hammer, fått erfare den legedommens kraft som ligger i Jesu blod, da må vi i vårt liv ville tjene Ham, hate det vår Gud hater, elske det Han elsker, og i villig lydighet følge Hans ord i alt.
Men kraften til det må vi få av Kristus, vår konge. Jo dypere Ånden får føre oss inn i forsoningens hemmelighet, jo grundigere vi av erfaring lærer å kjenne syndens store og nådens enda større makt, jo inderligere vi i troen lever oss inn i ordet om Jesus, og jo inderligere vi ved det, kommer i livssamfunn med Ham, desto mer skal vi erfare, at Han er sterk i vår svakhet.

Vår konge og hjelper
Av Ole B. Asperheim

Som vi i det kommende år trenger hjelpen som nådens konge byder oss, for vårt åndelige livs skyld, så trenger vi den også for å bære det timelige livs byrder.
Livets møye og besvær vil også i det kommende år ofte hvile tungt på våre svake skuldre, sorg og motgang, armod og sykdom hjemsøke oss, havets storm og ville brusing forferde oss og åpne dødens avgrunn for oss, - i alt dette trenger vi Jesus, men har vi Ham med oss, så tør vi også være glade og vel til mote.
Det var jo denne konge, som i sine fornedrelses dager mettet de hungrige, som kjærlig antok seg de syke, som i stormens angstfulle stund truet været, så det ble helt blikk stille; Han er ennå den samme, den samme i kraft, den samme i kjærlighet og forbarmelse, den samme i dag og i går, i all evighet.
Se, din konge kommer til deg! Hører du tilropet, Sions datter. Han kommer med nåde og sannhet, med lys og varme, med trøst og fred og kraft.
Har du ingen hilsen rede til Ham? – Når en elsket konge kommer til sitt folk, mottas han da med stumme lepper og bøyde hoder som i sorg? Nei, venner! – enhver som kan, legger sitt arbeid til side og ifører seg festdrakt, og jublende drar skarene sin konge i møte.
Se dog, hvordan Jesus, vår konge, ble hilset av skaren som fulgte Ham på Hans inntog i Jerusalem; uventet var dette kongelige festtog for alle; men i hjertene kom Åndens liv og varme; så fant de alltid midler til å gi sin glede til kjenne og hilse sin konge.
Når palmene langs veien manglet greiner, så var ikke deres egne klær for gode til å dekke den vei, hvor kongen skred frem. Og aldri er noen konge blitt hilset med en slik hjertets ild, slik Åndens henrykkelse som Jesus, da Han dro frem, omgitt av den store skares fulltonende Hosianna!
Og vi, venner, har vi ingen palmegreiner å gå en konge i møte med, når Han nå kommer til oss i det nye nådens år?
Palmen trives godt ved den rislende kilde i ørkenen; er ditt hjerte blitt vannet av frelsens kilde, da må det også, tross all skrøpelighet, være som en palme med mange greiner, tro, håp, kjærlighet, glede, fred, - la dette være de palmegreiner som vi i Ånden møter vår konge med på denne dag.
Og er vårt hjerte ufruktbart som ørkenens sand, da la oss legge hele vårt liv, som vi til nå har levd, med alle dets synder og forvillelser, med all hjertets mørke og hardhet i anger ned for vår konges føtter; saktmodig som Han er, skal Han se til oss, kjærlig rekke oss hånden for å reise oss opp av støvet og rope til oss sitt: Sønn, vær frimodig, dine synder er deg forlatt! Amen.