Tilbake

 

Befrielsen

Av Kjeld Stub

 

 

Les: Luk. 1, 68 – 75

 

I denne lovsang bryter Sakarias ut, da hans stumhet var tatt bort. Og slik kan også bare den synge, hvis lepper den Hellige, rene Gud har rørt ved.

Slik som også profeten Jesaja vitner om en opplevelse fra sitt liv: ”Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet” (Jes. 6,7).

Det er veien ut til friheten og til tjenesten for Herren; vi kommer ikke dit av oss selv.

For over menneskelepper og menneskesjeler ligger

 

den store tyngsel, trelldommen, synden.

 

La oss bare nevne ondet ved det rette navn: Jeg vet, at man i vår tid heller vil tale om feil og ufullkommenheter ved menneskenaturen, feil som kan rettes på ved iherdig arbeid, ved at alle viljens krefter samles til motstand; men jeg vet også, at ad den vei kommer aldri en menneskesjel frem til seier og frihet.

Fra den stund Adam skjulte seg for Gud og inntil i dag, da du kanskje er redd for å se din barndoms Gud og frelser inn i øyet, er det bare én vei ut av den store tyngsel, ut fra syndens trelldom – og det er Han, om hvem Sakarias synger, Han som selv sier:

 

”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.”

 

Men hvor mange sukker ikke i dag i trelldom, borte fra Herren, i hovedstaden og ellers i vårt land og over hele jorden. Hør hvordan Israel klager i landflyktigheten: ”Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?”

Nei, i Babel synges ingen sang for Herren; først da de var hjemme igjen, sang de.

Og du? Er du kanskje kommet inn i syndens og verdenslivets Babel? Er din sang forstummet? Sitter du som en skremt fugl, som ikke tør løfte din vinge til flukt mot himlen? Hør da tonene i Sakarias’ lovsang: Det synges om frelse og frihet, for deg og alle fangne. Ikke en delvis frelse, men en hel og full seier over synden, en frelse fra ”alle deres hånd, som hater oss.”

Det er denne befrielse som tilbys deg i Jesus, Han som tok vår synd på seg og bar den, - som betalte vår skyld, som led straffen i vårt sted. Han som i dag vil oppsøke de villfarne i det fremmede land og føre dem tilbake til faderhjemmet. Han venter også på deg. Vil du komme til Ham?

Syndens trelldom er brutt av Jesus; ingen behøver lenger å være trell.

 

Frihetens land er åpnet for syndere.

 

”Driverens stav, har du brutt i stykker,” sier Jesaja; ”for et barn er oss født, en sønn er oss gitt.”

Og videre: ”Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.”

Det skal også bli din opplevelse i dag, om du vil gripe den frelsers hånd som rekkes ut imot deg, hånden med korsmerket, og la Ham få føre deg ut av syndens trelldom, ut i friheten, i Guds barns salige frihet, der hvor det er syndenes forlatelse, liv og salighet.

Jeg kan bare be deg om det; i min mesters navn gjør jeg det nå. Du har ansvaret og – valget. Men husk: Det er ingen dag å miste! Snart går året til ende. Det minner oss om de flyktende dager, om menneskelivets korthet, om at det gjelder å bruke nådetiden, så lenge døren er åpen og det heter i dag!

Spør dem som er grånet i Herrens tjeneste. De vil svare: Ikke en dag ville jeg miste.

Spør de unge, som har gitt sitt hjerte til Gud. De vil svare: Vi angrer på, at vi ikke har gjort det før.

Spør alle Guds barn. De vil svare som Østens dronning svarte kong Salomo: ”Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten! Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne dine som alltid står for ditt åsyn!”

Vil du bli en dag lenger i trellelandet, når slike kår bydes deg? Vend om i dag, og Herren skal velsigne deg!

 

 

 

Befrielsen - tjenesten

Av Kjeld Stub

 

 

Les: Luk. 1, 68 – 75

 

”Utfridd fra våre fienders hånd

 

skal vi tjene Ham uten frykt,”

 

står det i slutningen av vår tekst. Her er et særskilt ord til Guds barn. Frigjørelsen fører inn i tjenesten. Så mange av oss som eier barnekår hos Gud, har dermed også fått den hellige oppgave å tjene Herren i liv og i gjerning, i eksempel og i vitnesbyrd.

Et troende menneske kan ikke bli sittende stille og bare glede seg over sin egen lykke, når tusener av våre brødre og søstre sukker i trelldom. Det befridde Israels første bønn etter takken til Herren var denne: ”Herre, la våre fanger vende tilbake!”

Og apostelen Peter sier til de troende: ”Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne Hans storhet, Han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.”

Ikke sant, troende venner, det er en hjertetrang å få tjene Ham, som tjente oss først, - Han, som ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for alle?

 

Tjenesten for Herren er en frivillighetens tjeneste.

 

Gud bruker ingen slaver – synden holder slaver; - men Gud har tjenere, som tjener Ham uten frykt – i hellighet og rettferdighet. I den hellighet som syndenes forlatelse gir i Jesu rettferdighets rene drakt, den Han kjøpte oss med sitt blod.

Gud gi oss troskap i tjenesten! Må Guds Ånd få vise oss anledningene og gi oss å benytte dem! Må Guds Ånd få gjøre kjærligheten til sjelen brennende i Guds barns hjerter, så kjærlighetens hellige offerlue fra Golgata også må være tent i våre hjerter og lyse klart for dem som er i mørke og trelldom.

Det er ikke bare med tanke på hedningeland, vi trenger til å be: ”Herre, oppfyll dine tjeneres lengsel, korset å skue, hvor avguden sto!” For det er så mange hjem, så mange hjerter – også her i vårt fedreland, - hvor en avgud er reist der, hvor korset skulle lyse.