Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Ef 5:8

   Jesus sier at Han var kommet for å kalle, ikke rettferdige, men syndere! (Matt 9:13). - Og så velger Han seg ut blant annet alminnelige arbeidsfolk og fiskere.
   Det var ikke dem som levde et vilt liv i synd og last, men arbeidsomme og pliktoppfyllende folk.
   Det må ha vært underlig for dem, da Jesus kom med dette utsagnet om rettferdige og syndere - de ble jo da plassert blant synderne - i og med at Han hadde kalt dem. Men de bøyde seg for det. Det er det ikke alle i menigheten som gjør, uten videre. Men er du ikke blant synderne, så er du heller ikke blant dem Jesus er kommet for å kalle. Så hvorfor er du da i Guds menighet?
   Det er sterke ord som brukes om de troende her: «- dere var jo en gang mørke!» - Det vil si, uten lys!
   Dette er enhver troendes bakgrunn, det er enhver troendes kjød!
   «Men nå,» sier han, «er dere lys!» Vel jeg verken kan se eller føle det, sier du kanskje - det er visst langt mer mørke i meg, enn lys!
   Da har du ikke tatt imot alt apostelen her vitner. Han vitner nemlig slik: «- lys i Herren!»
   Det er altså ikke tale om at du skal gå omkring og prøve å lyse, og være et lys for andre. Resultatet av det er bare at ditt mørke vil komme frem, og menneskene legger fort merke til det. Nei, du er lys i Herren, ved din tilflukt til Ham. - Ja, Jesus går så langt som til å si: «Dere er verdens lys!» (Matt 5:14). Og så sier Han videre - og hør det du som opplever dette som et krav på din nakke -: «En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.»
   Be du bare om å få leve godt med Ham!