Den samme velsignelse!

   Han skal påkalle meg, og jeg vil svare Ham. Jeg er med Ham i nøden, jeg vil utfri Ham og føre Ham til ære. Sal 91:15

   Dette sikter først og fremst til den Faderens velsignelse som skal være over Hans Sønn, Jesus Kristus, der Han vandrer på denne jord - Jesus som hadde overgitt alt til sin Fars vilje. - Men det vi skal bli klar over, det er at vi som har tatt vår tilflukt til Ham, Sønnen, og er i Ham, vi er gjenstand for den samme hjelp, den samme velsignelse og den samme ære som Ham!
   Han er sendt hit til jord for å ta forbannelsen bort og åpne velsignelsens sluser over oss igjen. Guds store ønske og begjær er jo nettopp å kunne velsigne oss og gjøre vel imot oss, men da måtte altså skilsmissens årsak, synden, ryddes av veien, og det har skjedd nettopp ved Ham.
   Døperen Johannes peker på Jesus og bringer det vitnesbyrd han hadde fått fra himmelen (Joh 1:33): «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29).
   Til Abraham sier Herren: «- i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.» (1 Mos 22:18). Fordi han adlød, skal du bli velsignet!
   Hvem denne ætt i virkeligheten er, det forkynner Paulus oss: «Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.» (Gal 3:16).
   For Hans lydighets skyld, står du under den samme velsignelse som Ham, du som har tatt din tilflukt til denne velsignelse, som Guds ord vitner om. Hør bare: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes (Adams) ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes (Kristi) lydighet.» (Rom 5:19).
   Ikke ved din lydighet - for den holder ikke mål - men ved Hans! Og takk Gud! - Den holder!