Gud er sanndru!

   Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som gikk over mine lepper. Sal 89:35

   Herren sier et sted: «Jeg hater skilsmisse!» (Mal 2:16). Skilsmisse har jo sin årsak i at noe er gått i stykker og man svikter sitt løfte! Og da må vi spørre: Kunne det skje med Gud! Kan Han svikte sitt løfte?
   Nei, da ville Han ha vært som oss, som mytologiens guder, som ikke var annerledes enn mennesker, bare med en opphøyd stilling! Men vår Gud «er trofast til evig tid!» (Sal 146:6).
   Derfor kaller Han mennesket - blant annet i den 146’de salme - om å ikke «sette lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord, samme dag er det forbi med hans planer.» - Mens derimot «salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud, Han som skapte himmel og jord, havet og alt som i dem er, Han som er trofast til evig tid.» (Sal 146:3-6).
   Her er Hans løfte til deg i dag, slik som du leser det i teksten vår! Han er nettopp ikke slik, at Han skriver ut skilsmissebrev. - Han svikter ikke og vil aldri bryte sin pakt, som er en pakt i Hans eget blod!
   Den som tror dette ord som Herren her taler så likefremt til deg, om ham heter det, at han «har stadfestet at Gud er sanndru!» (Joh 3:33).
   Måtte det kunne vitnes om oss alle!