Herren - vår redning!

   Mine øyne er alltid vendt til Herren. Sal 25:15

   «- for Han drar mine føtter ut av garnet,» vitner salmisten videre.
   Han så Herren som sin redning! Bare så lenge er også våre øyne vendt til Herren.
   Vi kommer så snart i den stilling vi mennesker - når dagene er gode - at våre øyne vendes mot alt mulig annet, alt hva denne verden har å tilby oss.
   Dess bedre det går oss her, dess mer fristende og forlokkende er det for oss å satse alt på den - det vil si, å legge vårt liv i denne verdens skjød. Vi er da blitt åndelig blinde! Ja, Skriften kaller det Satans snare og beruselse!
   Derfor lar også Herren tunge dager og hendelser komme på oss, for at vi skal våkne opp av denne farlige søvnen, som så snart kan inntre - ikke minst i vårt velferdssamfunn - og innse, hvor lite denne verden egentlig har å tilby oss, når det virkelig gjelder, og når det angår våre dypeste behov - nemlig, ingenting!
   Det er etter lang tid i Herrens samfunn, at et menneske kan gjenta etter salmisten her: «Mine øyne er alltid vendt til Herren!»
   Her er ikke tale om ofte - og slett ikke om nå og da - men: Alltid!
   Det skal mye åndelig lys, alvorlige erfaringer og personlige ydmykelser til, før et menneske er kommet dit! Men det er et salig sted å leve sitt liv, selv om det ikke alltid føles slik!
   Én ting var salmisten viss på: At Herren var den som både ville og kunne berge ham. - Han er den som drar mine føtter ut av garnet! - Derfor var også hans øyne vendt dit!