Det sanne håp!

   Deres forløsning stunder til. Luk 21:28

   Guds ord beskriver hedningenes nød på denne måten: De «er uten håp og uten Gud i verden!» (Ef 2:12).
   Altså ikke slik som vi mennesker gjerne tenker om det, nemlig slikt som fattigdom, hunger, gjenstand for sykdommer uten medisinsk hjelp, utsatt for krigshandlinger og lignende. Selv om dette i seg selv er forferdelige ting, så åpenbarer Guds ord oss, at det er noe som er verre enn dette - nemlig å være uten Gud! Det er å være uten håp!
   Og dette gjelder også oss, de hedningefolk som ellers ikke er utsatt for de før nevnte plager i noen større grad i alle fall. Uten Gud - samfunnet med Ham - er vi uten håp!
   Tenk over det nå - hva har det verdslige menneske å se frem til?
   Heller ikke vet de selv, hvor de går. De famler i mørke, er overlatt til å gjette, og prøve å skaffe seg et håp - men alt forgjeves! Veien går uansett ned i fortapelsen, sier Ordet.
   Ikke slik med de som har tatt sin tilflukt til Jesus, og lever i samfunnet med Ham! Dem er det Han henvender seg til her, og oppmuntrer dem i den siste vanskelige tid på jord: «Men når dette begynner å skje» - de siste tiders hendelser - da ikke fortvil som hedningene, men «da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» (Luk 21:28).
   Dette er å ha håp og Gud i verden!