Det er mange slags syn på hva helliggjørelse er i den kristne leir, og også på hva som virker den. Det ser man også i dag på de mange innlegg i kristne dagsaviser, og man møter det overalt ute i menighetene.
   Da det er så alvorlig å ta feil her, er det også så om å gjøre for oss, at vi får en rett, bibelsk enfoldig forståelse av hva dette dreier seg om.
   Det var nettopp her for eksempel galatermenigheten ble ført vill. Det var sant og rett det Paulus hadde forkynt om frelsen i Jesus - sa disse judaistene som kom inn i menigheten - men det var ikke alt! – Nå skal dere få høre hva Paulus unnlot å forkynne. Og så kom de med noe eget i tillegg. Slik møter også vi mye av den såkalte helliggjørelsesforkynnelsen - som det er sagt: «Man går til Golgata (evangeliet) for å bli frelst, og så går man til Sinai (loven) for å bli helliggjort.»
   Dette er noe som har (for)fulgt evangeliet fra Kain og Abels tid. Det har ikke fått bli stående alene, men man har ønsket å legge noe til, noe mer enn hva Gud har gjort (for oss) i Jesus Kristus, noe som levner også oss mer ære.
   Den lutherske forståelse av helliggjørelsen har alltid vært, at den er noe som virkes ved evangeliet, ved nåden alene, hos dem som har flydd fra «lovens tordensky» og dom, til det korsfestede Guds Lam. - Og altså ikke hos dem som er under «lovens tordensky!»
   Det er altså tale om frukter som kun kan vokse i den jordbunn som heter: Jesu Kristi blod utøst for oss!
Skriften forkynner likefremt om Jesus, at Han er «blitt for oss …helliggjørelse!» (1 Kor 1:30). Det er med andre ord en uforskyldt gave gitt oss i Jesus Kristus.
   Jesus sier videre i Joh 15:4-5: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»
   Å strebe etter helliggjørelse for en troende er altså ikke noe annet, enn å strebe etter å bli bevart i Jesus, i evangeliet! Å «fly til Jesus med vår synd,» som de «gamle» kalte det. I Ham er vi nemlig helliget!