Porten og veien

   Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. Matt 7:13-14

   Dette er et alvorlig og vekkende ord. - Ikke bare taler det til oss om at det er vanskelig å bli frelst - porten og veien til livet er ikke bare trang og smal, men den er også vanskelig å i det hele tatt finne! Bare få gjør det!
   Det er Jesu ord til oss!
   Den port som fører i fortapelsen beskrives som vid, og veien dit som bred, og det er fordi det er en vei som det er naturlig for oss å vandre på. Den byr ikke på noe besvær. Mens den port og den vei som fører til frelse, den er imot all vår natur. - Den oppleves besværlig, fordi ikke noe av vårt eget slipper igjennom, vi må ene og alene regne på og gå igjennom den på en annens regning og gjerning. Vi får ikke noe eget å holde fast i!
   Det oppleves både ydmykende for vår stolte natur, og usikkert for vårt vantro sinn.
   Men det er ikke dermed umulig! - Jesus oppfordrer oss jo nettopp til å gå inn gjennom den trange port her! Porten er nemlig ikke trang, og veien er ikke smal fra Hans side. Han har tvert imot åpnet vidt opp, som det heter i en sang: «Er da ei Hans åpne sår Himmeldører vide?» Ja, er de ikke nettopp det?
   Men det er så trangt for oss å ta imot nåden som nåde. Å ta imot alt for intet!
   Det kan være lett nok å si dette, men du oppdager fort - dersom du er oppriktig - at munnen gjerne sier mer enn hva hjertet tror. Munnen taler gjerne evangelisk, mens hjertet ennå har røttene dypt inn i loven.
   Det er disse røttene Han river i ved sitt nådeord, og da står det om livet!
   Er du en av de få som har funnet denne veien til livet?