Åndens attrå

   Å, ville Han bare kysse meg med kyss av sin munn! Høys 1:2

   Ja, slik har en levende kristen det så ofte - å, om jeg nå bare kunne se Jesus klarere! - Om jeg bare kunne komme nærmere Ham! - Om jeg bare kunne kjenne Hans nærvær! osv.
   Vi opplever det gjerne som en ulykkelig situasjon, men det er her det skjer, det som Peter taler om, å «vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!» (2 Pet 3:18).
   Den åndelige metthet som åpenbarer seg i at en ikke lenger søker denne vekst, men er fornøyd med det en mener seg å ha - eller søker vekst i alle mulige andre åndelige ting, men har lagt det personlige kjennskap til Jesus som sin korsfestede og oppstandne frelser og forsoner bak seg - det er en metthet som ikke er av Gud! Det er Laodikeamenighetens metthet, den som hadde Jesus stående utenfor bankende på døren for å komme inn!
   Nei, den vekst Peter taler om, den er det ikke satt noen tidsbegrensning på. Den må vare livet ut! Og den ytrer seg i denne lengsel som er uttrykt i Høysangen her: «Å, ville Han bare ...!»
   Drives du av Ånden i dag? - Kjenner du Åndens attrå? - Er det også i dag om å gjøre for deg å lære Jesus nærmere å kjenne?
   Om du føler denne attrå eller føler deg hard som en stein, la ikke det være det avgjørende, men Jesu ord: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» (Joh 6:37).